Trålfiske i Ishavet, 1960

Kåre Kivijärvi (1938 – 1991) var den første norske fotograf som fikk bred anerkjennelse som billedkunstner. Kivijärvi vokste opp i Hammerfest, og etter en tid i fotolære arbeidet han 1956–58 som fotojournalist i Vestfinnmark Arbeiderblad. I1959 studerte han i Tyskland hos tidens mest ansette lærer i kunstnerisk fotografi, Otto Steinert. En annen viktig inspirator var Henri Cartier-Bresson. I studietiden foretok Kivijärvi reiser til Sør-Tirol, Belgia, Frankrike og Spania, der han julen 1959 bl.a. fotograferte tyrefekting og julefeiring. Disse bildene viste han året etter på sin første utstilling med gruppen ZAD i Oslo Kunstforening. Allerede på dette tidspunkt hadde han funnet frem til de karakteristiske stiltrekk i sin kunst. Kivijärvi smeltet sammen erfaringer fra sin bakgrunn i fotojournalistikk med den formalistiske retning i samtidens kunstfotografi til et sterkt og personlig uttrykk og en stil som han betegnet “estetisk nyrealisme”. Den karakteriseres av forenkling, der detaljer viskes ut og bildet domineres av sterke kontraster og rene linjer. Inspirasjonen til stilen kan til en viss grad ha vært omgangen med avisbilder, hvor reproduksjonsteknikken ikke tillot noe stort toneomfang samt det grafiske formspråket. Mange av de bilder Kivijärvi er kjent for, ble opprinnelig publisert i tilknytning til avisartikler. Han la vekt på kopieringen av bildene sine, og sammenlignet med negativer kan de vise avvik i avskjæringen av motivet. I 1980-årene kopierte han opp eldre arbeider fra 1960-årene, bl.a. fra trålfisket i Barentshavet 1961 tatt på oppdrag av Findus, og forsterket preget av grafisk uttrykk.