Et liv i bilder

Røffer det opp

Harald Møllers bestefar etablerte for 87 år siden Strømmen Auto. Han sikret seg eneretten på import av biler fra Volkswagen og introduserte Folkevogna for det norske folk. I dag er bilvirksomheten samlet i Møller Mobility Group, som er et av flere selskap i Møllerfamiliens eie gjennom Aars. Familien har i tillegg bygget betydelige virksomheter innen eiendom og kapitalforvaltning, og de er aktive eiere av selskaper i flere ulike bransjer. Aars ledes av Øyvind Schage Førde, oldebarn av Harald Møllers bestefar. Han er også svært engasjert i fotogruppen og samlingen. Selskapene under Aars’ eierparaply sysselsetter til sammen 9000 medarbeidere i Norge, Sverige, Finland og Danmark og Baltikum

Familien er opptatt av å skape verdier, også utover det finansielle. Fotografi har vokst seg viktig, og er et område Harald Møller virkelig brenner for.

I den ærverdige Fram-gården fra 1921 i Bygdøy Allé i Oslo, der Aars har hovedkontor, henger det fotografier overalt. Hundrevis. På alle vegger. Med et unntak: Det første bildet du møter når du trer inn i den store hallen er et gigantisk maleri – en freske – malt rett på veggen av kunstneren Dagfin Werenskiold. Maleriet er tidstypisk fra 1920-tallet og viser en far, sønn og sønnesønn i retning fremover. Noen skritt bak dem går kvinnene, uten en klar retning.

-Sånn er det ikke lenger, og for oss representer det et utdatert syn, som ikke er forenlig med vårt tankegods eller de verdiene vi legger til grunn i vår familie og vårt eierskap. Jeg ga uttrykk for dette da kunstneren Lawrence Weiner (1942-2021) var på besøk her tilbake i 2017. Året etter kontaktet han meg med en idé om hvordan vi kunne røffe det opp litt, sier Harald Møller, med referanse til hvordan verket fremstår i dag.

Skaper samtaler

Harald Møller anslår at mer enn 400 av samlingens over 1000 bilder henger på veggen, enten i Bygdøy Allé, eller i andre bygg der Aars har virksomhet. Samlingen med fotografier gir et omfattende historisk innblikk i fotografi som medium, og den inkluderer en rekke norske og internasjonale fotografer. Fotografiene skiftes ut med jevne mellomrom.

- De er sensitive til lys. Etter en periode på veggen, må de inn i et mørkt rom og hvile, forteller han.

-Hvorfor er du så fascinert av fotografiet?

-Som person er jeg bildebasert. Jeg tenker i bilder. Når jeg googler, ser jeg først på bildene, deretter på teksten. Jeg er kjevhendt, gikk på Steinerskolen og husker i bilder, så der har du meg. Og så synes jeg det er spennende hvordan fotografiene vekker nysgjerrighet og setter i gang samtaler mellom mennesker. Foto handler om urett, politikk, utenforskap, hvordan vi behandler kloden vår, om det å være et menneske. Ved å henge opp et foto på veggen, deler vi en historie, sier han.

Lise Klaveness i Kigali

-Hvor lenge kan du se på et bilde?

-De fleste bilder bruker jeg bare et sekund på. Andre bilder appellerer til å studeres nærmere. Det må ha noe visuelt i seg, en stoppeffekt. Hva ligger for eksempel bak denne parasollen? Disse føttene, dette hjulet?

Han snur seg og peker på et sort-hvitt på veggen av fotografen Alp Sime, med tittelen «Umbrella». Mange av bildene i Møllersamlingen er som dette bildet; fylt med detaljer som krever konsentrasjon for å bli sett.

-Eller dette fotografiet – det var først da jeg så dette i stort format, at jeg la merke til kvinnen på bildet, sier han.

På veggen henger et fargefoto av et stupebrett, tatt av den amerikanske fotografen Joel Meyerowitz. I høyre hjørne skimtes en kvinne i grønn solhatt. Hun sitter med ryggen mot oss og ser utover havet.

- Det er ikke alle fotografier som er kunst, men det er kunst innimellom, sier han.

Inne på kontoret til Andreas Jul Røsjø, sjef for Møller Eiendom, henger det et fotografi av den norske fotografen Knut Åsdam. Bildet har den talende tittelen «Pissed». Det viser skrittet til en mann i blå bukser med et synlig uhell utenpå.

-Det er mange som har spørsmål om dette ja. Det får i gang praten, humrer Røsjø.

-Hva gjør et fotografi til kunst?

- Det er et interessant spørsmål, men jeg har ikke svaret. Er det kunst når du tar et bilde i passepartout og ramme og henger det opp på veggen? Er det kunst når fotografen kaller seg kunstner? Er det kunst dersom bildene er kuratert? Og noen nyhetsbilder får kunststatus, sier Møller og trekker frem et av de sist innkjøpte fotografiene i samlingen, et reportasjebilde av Lise Klaveness, president i Norges Fotballforbund, på FIFA-konferansen i Kigali i 2023. Fotografiet er tatt av Paal Audestad.

-Dette er et bilde som forteller en historie, det skaper diskusjoner. Jeg er overbevist om at vil stå seg i tid, selv når tilskueren ikke vet hvem Lise Klaveness er. Men er det kunst? Jeg vet ikke.

Sterkt virkemiddel

Harald Møllers fascinasjon for fotografi startet på gutterommet på 1960-tallet, da han satt bøyd over foreldrenes utgaver av bildemagasinene National Geographic og Life Magazine. Gjennom National Geographic’s gule logo fikk ti år gamle Harald et innblikk i verden der ute, med sterke bildeinntrykk fra Vietnamkrigen som herjet år etter år.

- Jeg kunne jo ikke engelsk da. I stedet bladde og bladde jeg i disse magasinene. Side etter side, bildene festet seg på netthinnen. Slik ble jeg fanget av historiene som ligger i et bilde. Gjennom disse bildene oppdaget jeg verden der ute, forteller han.

27 år gammel kjøpte han sitt første bilde. Det var et fotografi av den norske fotografen John Stenersen, kjøpt på Fotogalleriet.

-Men det aller første bilde som jeg virkelig kjente at jeg ble tiltrukket av og som jeg ønsket å kjøpe, var Per Manings fotografi av selen «Oscar» i 1988. Men jeg synes ikke jeg kunne bruke så mange penger på et foto, forteller han.

På et sort-hvitt fotografi personifiseres selen Oscar gjennom runde former og et mørkt, uutgrunnelig blikk, kontrastert med de harde, rette bassengveggene som selen svømmer langs. Dette fotografiet satte senere salgsrekord for norske foto da det ble solgt på auksjon på Blomqvist.

Noen år senere ble likevel selen Oscar en del av samlingen til Harald Møller. I dag henger bildet i stort format i et av Aars’ møterom i Bygdøy Alle.

-Jeg fikk et annet print i gave av gode venner da jeg fylte 50 år, smiler han.

Møllersamlingen består i dag av ytterligere ti fotografier av Per Maning, alle av ulike dyr.

The Tank Man

Å gå fra rom til rom i Fram-gården, fra etasje til etasje, sammen med Harald Møller, mens han peker på bilder, stopper opp ved noen av dem, kommenterer og forteller, er som en reise i historier og historien. Bildene er tydelige referanserammer i hans liv og organiserer historiske hendelser gjennom mange tiår – sett gjennom både hans og fotografens øyne.

-Disse fotografiene er i all hovedsak anskaffet fordi de har grepet noe i meg. Det er ikke fotografier som kjøpt inn for å dekke én fotograf, en tidsepoke eller et tema. Sånn sett spriker bildene i mange retninger slik livet er mangefasettert, sier Harald Møller.

På veggene i Fram-gården henger bildene som den svenske fotografen Christer Strömholm tok av barn født med stråleskader i Hiroshima. Det er bilder av amerikanske immigranter på 1920-tallet, skogsbilder fra Eggedal og hverdagsbilder fra Moskva fra 1970-tallet. Det er bilder tatt av atomprøvesprengningen i Stillehavet og fotografiet av «The Tank man» fra Himmelske Freds plass i 1989.

I 2005 ble rundt 400 bilder fra fotosamlingen til Tore Holter, tidligere redaktør for magasinet Fotografi, kjøpt inn. Det ble på mange måter starten på Møllers fotosamling selv om det allerede var gjort noen innkjøp tidligere. De ti siste årene har kunsthistoriker Nina Sørlie kuratert samlingen.

- Det har vært en glede å følge hennes arbeid med å administrere samlingen. Gjennom hennes arbeid har jeg gjenoppdaget mange av bildene og sett dem i et nytt lys og en ny sammenheng. Og jeg har nok også blitt eksponert for et bredere felt innen fotografiet, kanskje svelget noen kameler, og i tillegg aktivisert fotoengasjement hos mange medarbeidere.

Vakkert og grusomt

Et av de sist innkjøpte bildene i Møllersamlingen er et fotografi av Cheng-Chi Chang som viser et ødelagt og nedstøvet orgelklaviatur, tatt i en kirke i Lviv i Ukraina etter at krigen brøt ut i 2022.

Andre bilder i samlingen blir imidlertid for rett på. Et bilde av den meksikanske fotografen Enrique Metinides viser en kvinne som er drept i en bilulykke i 1979. Fotografiet formidler en tragisk hendelse på en kald, objektiv måte. Tidligere hang det på veggen i Fram-huset.

-Bildet er både vakkert og grusomt på en gang. Det er noe med det. Men det måtte vi ta ned fra veggen. Det er var ansatte som syntes det ble for tøft å se på det, medgir han.

Noen fotografier får en ny betydning, en ny kontekst, når de ses i sammenheng med andre hendelser. I Møllersamlingen er det et stort sort-hvitt fotografi av Tom Sandberg, som viser fotografens datter som spebarn. På bildet ligger barnet på en strand, med det hårløse baby-hodet i front og med ansiktet ned i sanden.

-Vi måtte ta ned fra veggen, da bildet av den druknede syriske flyktningegutten som ble skyllet i land på en strand i Tyrkia gikk verden rundt i 2015. Det vonde bildet av den døde gutten ga fotografiet til Tom Sandberg en helt annen mening. Det ble en for sterk assossiasjon for mange, sier Møller.

Trofébilder

-Er det noen bilder du skulle ønske du eide, som du ikke eier?

-Jeg har ikke noe bilde som jeg må ha, men det er et bilde som jeg ikke fikk kjøpt. Jeg holdt det i hånden for 20 år. Jeg var så nær, sier han, og holder tommel og pekefinger tett sammen.

Fotografiet heter «It’s just life» og er tatt av den amerikanske fotografen William Eggleston. Bildet er tatt i Mississippi på 1970-tallet, og det viser en hvit mann og hans svarte sjåfør - to skritt bak. Eggleston var fra sørstatene i USA og vokste opp med raseskillet.

-Det er et utrolig sterkt bilde. Jeg ville ha det, men den gangen opplevde jeg det som altfor dyrt. I dag koster bildet minst ti ganger mer. Og i dag har jeg for så vidt råd til å kjøpe det, men nå vil jeg ikke ha det. Dersom jeg kjøper det i dag, ville det blitt et trofé-bilde. Og da vil jeg ikke ha det, sier han.

Men noen ganger klarer selv ikke Harald Møller å la være å kjøpe trofébilder. For noen år siden kjøpte han det ikoniske fotografiet «Sleeping Woman» av amerikanske Man Ray.

- Da Henie Onstad Kunstsenter viste frem Møllersamlingens fotografier i utstillingen «Eksponert», var «Sleeping Woman» med. En israelsk kunstprofessor så bildet på utstillingen, og han slo fast: «Det der er en forfalskning», forteller Møller.

Professorens påstand om forfalskning vakte oppstandelse.

-Det var et sjokk. Det har vært en stor greie i kunstverdenen dette med forfalskede Man Ray-bilder. Vi brukte et helt år og ressurser på å undersøke om det kunne være hold i at bildet var forfalsket. Til slutt fikk vi en vurdering fra eksperter i USA som tilbakeviste påstanden om forfalskning. Det var en ekte Man Ray, og kunstprofessoren trakk tilbake påstanden.

En familiesak

Et annet berømt bilde i samlingen, er fotografiet «Gold Mine of Serra Peleda» av fotografen Sebastião Salgado, tatt av gullgravere i Amazonas i 1986. Bildet viser tusenvis av menn i et gjørmehull, det regner, og de har lastet gjørme i sekker de har på ryggen. I gjørmen kan det være gull – nøkkelen til et bedre liv.

-For noen år siden fikk jeg tilbud om å kjøpe det av en gallerist i Paris. Fotografiet var et lite format, som jeg ville ha. Det var vintage og svært sjelden vare. Jeg tok det ut av rammen. Jeg må alltid det. Ta og se på bildet fysisk, og holdt det mot lyset. Og da så vi det.

-Så hva da?

-Fotografiet var dessverre ødelagt. Jeg kunne ikke kjøpe det, forteller han, og legger til:

-Men interessen var fortsatt der, og vi har god tid. Tilfeldighetene gjorde at vi ble tilbudt en tilsvarende print noe senere.

I dag blir nye fotografier til Møllersamlingen kjøpt inn av fotogruppen, bestående av familiemedlemmer i flere generasjoner og kollegaer fra selskaper eid av Aars. Det er Harald Møller glad for.

-Det har blitt en familiesak, der vi drar til Paris på fotoutstillinger sammen, diskuterer, er enige og uenige. Samlingen utvikles, samtidig som min historie ligger i bunnen, sier han.

Nå gjør han mer enn 1000 fotografier tilgjengelig for alle, gjennom digital publisering av alle bildene på fotosamlingens egen nettside. Ett søk på «Klaveness», «Gold Mine» eller «Pissed», og så er du der – inne på veggen til Møllersamlingen.