Leica -

Leica-kameraets introduksjon i 1925 representerte et paradigmeskifte – ikke bare teknologisk, men i selve måten verden kunne erkjennes og dokumenteres på. Det kompakte 35mm-formatet erstattet den iscenesatte, statiske virkeligheten med noe radikalt nytt: muligheten til å dokumentere verden slik den faktisk utspilte seg, uregissert og tett på menneskene.

Ingen utnyttet dette mer konsekvent enn Henri Cartier-Bresson (1908–2004). Hans konsept det avgjørende øyeblikk – da form, lys og innhold konvergerer i ett presist uttrykk – ble en metodologisk grunnstein i moderne fotojournalistikk. Hans virke strakk seg langt utover det estetiske: under krigen organiserte han fotografer i den franske motstandsbevegelsen, og i 1947 fikk han separatutstilling ved Museum of Modern Art i New York – samme år var han en av grunnleggerne av billedbyrået Magnum. 

Robert Doisneau (1912–1994) opererte i samme tradisjon, men med et særlig blikk for de sosiale strukturene i etterkrigstiden Paris – analytisk snarere enn romantiserende. Begge representerer en fotografisk praksis der Leica ikke var et nøytralt verktøy, men en forutsetning for selve blikket.